Hjemme igjen

Hei. Lenge siden sist! Enn at det har gått 3 måneder siden jeg kom hjem. Det går både fort og sakte på en gang. Det har ikke skjedd noe verdt å skrive om siden sist men noen har mast litt om et innlegg om hvordan det egentlig er å komme hjem. Så her kommer det: Det føltes helt naturlig være i Norge igjen. Gardermoen var akkurat som før, kanskje bare litt kaldere enn da jeg dro derfra i juni. Faktisk var det 40 graders forskjell mellom Bangkok og Oslo! Å møte mamma og pappa igjen var utrolig deilig men føltes også helt naturlig. Var det virkelig 6 måneder siden vi så hverandre sist? Hjemme var alt som vanlig, rommet mitt sto sånn som jeg forlot det. Middag smakte ingenting den første måneden, jeg var jo vant til sterk thaimat! En ting som føltes veldig merkelig var jul. Jeg kom hjem i starten av desember og det var julekalender og julepynt og julekaker og alt det andre. Veldig koselig altså men det hele føltes bare rart og unødvendig. Jeg hadde rett og slett ikke bruk for jul. Noen ting jeg reagerte på i starten var: "hvorfor er det ingen folk i gatene?", "hvor er alle motosyklene og bilene?", "hvorfor har alle sammen på seg svarte klær", "hvorfor er det ingen som ser på meg eller roper ting etter meg?", "så dyrt alt sammen er her!" osv... Jeg har ikke angret en dag på at jeg reiste hjem. Virkelig. Det var bare så riktig. Jeg kunne rett og slett ikke vært der i 6 måneder til. Når det er sagt så har det ikke vært bare lett å være hjemme igjen heller. Det har gått hardt innpå selvtilliten min og det er noe jeg jobber med fortsatt. Alt i alt var Thailand en fantastisk opplevelse, det har bare ikke helt gått opp for meg enda. Det tar lang tid å fordøye alle inntrykkene. Å skulle fortelle om opplevelsene jeg hadde i Thailand virker nesten umulig. Hvordan skal jeg klare å sette ord på alle bildene jeg har i hodet? Hvordan kan folk her hjemme skjønne? Hva skal jeg svare når folk sier "Fortell litt om Thailand da!"? Jeg var der i et halt år! En annen ting er alle forstå-seg-på'erne. Jeg vet at de bare mener det godt, men det får meg ikke til å føle meg bedre når de (som aldri har vært utenfor Europa) skal fortelle meg om hvor vanskelig Thailand er og at jeg har vært sååå tøff... Jeg skal helt klart tilbake til Thailand. Det er så mye igjen å utforske, for ikke å snakke om all maten jeg skal spise! Hvis noen som leser dette vurderer å dra til Thailand på utvekslig så håper jeg ikke jeg har skremt dere! Som ved alle land og kulturer har Thailand både positive og negative sider. Men det er et fantastisk spennende land som har utrolig mye forskjellig å by på! Helt klart veldig annerledes enn Norge men er man åpen for det så trenger du ikke å tenke to ganger. Bare gjør det - du kommer ikke til å angre! Lurer du på noe angående Thailand er det bare å spørre:) Fikk BIGBANG sitt nye album i posten i dag^^

Ta det med ro. Pust dypt. Ikke dett av stolen.

De fleste av dere kommer nå ganske sikkert til å lide av sjokkliknende symptomer, siden det jeg snart skal fortelle kommer helt ut av det blå om du har fulgt med på bloggen min(også hvis du ikke har fulgt med på bloggen min såklart...hehe) Uansett. Jeg har unngått å skrive så mye om hva jeg føler, særlig når jeg er langt nede, fordi jeg vet det er ganske mange mennesker som leser denne bloggen. Og selv om jeg har hatt 6 tøffe måneder, så vil jeg ikke at folk skal få et galt inntrykk av Thailand. Enn at jeg har vært her i snart 6 mnd! 6 uutroooooliiig lange måneder. Det startet med hjemlengsel, gikk over i en vanskelig tilpasingsperiode og endte dypt nede i mørket en plass. Jeg skulle likt å kunne raportere om noe litt mer positivt men jeg må nok skuffe der. Noe gikk galt på veien og nå sitter jeg her dødssliten og ganske deprimert. Jeg orker ikke lenger å prøve å finne på noe å si til liksom-vennene mine på skolen eller til vertsfamilien min. Jeg er lei av å smile når random folk roper "I love you!" fra en passerende moped i 100km/t (ja, jeg vet det er teknisk umulig). Jeg beklager, men jeg har desverre gitt opp. Det hele er utrolig komplisert, men kan jeg si det så enkelt som at dette ikke var noe for meg? Du har kanskje gjettet det allerede. Jeg har bestemt meg for å reise hjem. Ja, det er trist! Jeg hadde ikke gjort det om jeg mente det var noe poeng i å holde ut. Dette er ikke et innfall fordi jeg hadde litt hjemlengsel her en dag. Dette er helt seriøst. Jeg skal hjem. Jeg angrer ikke på at jeg dro hit til Thailand. Å bli kjent med kulturen og menneskene i dette fantastiske landet... Har du muligheten - gjør det! Men jeg skal heller ikke angre på det valget jeg nå har tatt om å reise hjem, fordi jeg vet det er det som er riktig for meg. Nå er jeg bare så glad for endelig å ha tatt et valg og fordi det føles så riktig. Vi ses snart! I mellomtiden kan dere nyte et par bilder: Loy Kratong Festival var på søndag 21.nov, creds til Maren for bildet Noen av de jeg kommer til å savne...

YAQING!

Ville bare skrive et innlegg om dette fantastiske mennesket som har betydd alt for meg de siste månedene. Hadde aldri trodd jeg skulle ha en kinesisk bestevenn, eller som Yaqing kaller det: "soulmate". Selv om vi er så totalt forkjellige kulturelt så er vi utrolig like. Vi kan snakke i timesvis om alt mulig rart. Om politikk og kultur og sjokolade og gutter og naturkatastrofer og filmer og alt som ellers måtte oppta oss. Hun sitter som oftest og gjør research på nettet, da ser hun omtrent sånn ut: og så diskuterer vi det hun har funnet ut. Vi kan virkelig snakke om ALT og har alltid noe å si til hverandre. Hun har også fortalt meg mye om livet hennes i Kina og jeg mener seriøst at hun burde skrive en biografi. Den siste tiden har hun lest masse om den kinesiske regjeringen, menneskerettigheter osv. Informasjon du ikke får i Kina og som hun derfor ikke visste noe om. Utrolig spennende å diskutere disse tingene med henne. Vi lærer noe nytt fra hverandre hver dag! Smiler når jeg tenker på henne. Men nå må vi snart si hade og det prøver vi begge å fortrenge. Hender rett som det er at vi sitter der med tårer i øynene fordi det snart er slutt og ler fordi vi er så glade for å være sammen der og da. Vet ikke hvor interessant dette er for dere, men var bare nødt til å skrive om Yaqing. Nevnte jeg forresten hvor fantastisk morsomt vi har det sammen?

Nakhon Phanom 23.okt

Tenkte jeg skulle legge ut flere bilder fra lysbåt festivalen i Nakhon Phanom. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit den kvelden for å si det sånn. Det var lange køer "same-same Bangkok" og folk overalt. Den ene båten flottere enn den andre kom seilende nedover Mekongelva. Det var fyrverkeri og mat og folk og leker og mer mat og ja... Morsomt! Thai style! Noen av de som jobber i butikken<3 Legg merke til at jeg har på meg jakke i sympati med dere der hjemme (nyt snøen da!)

Jeg fryser

Meg og BIGBANG cd'n min<3 Siam Paragon i Bangkok Khao Yai National Park på vei til Pattaya (meg, vertsmor og søster, Alpha) Ja, jeg vet det er veldig lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen. Skal prøve å skrive et lite sammendrag av hva som har skjedd siden sist. Jeg hadde 10 fantastiske dager i Pattaya. Du tenker kanskje at det ble mye strandliv, men da må jeg desverre skuffe deg. Å ta på seg bikini (enn å gå rundt i så lite klær!) og å ødelegge den fine hvite huden min fristet ikke så veldig. Tro det eller ei. Etter 4 mnd her i Thailand har tydeligvis holdiningene mine endret seg litt... Så hva gjorde jeg i Pattaya? Har begynt å trives i eget selskap så jeg gikk vel for det meste alene rundt på de digre kjøpesentrene. Og nei, nå må jeg skuffe deg igjen, jeg shoppet ikke i det hele tatt. Hva er det som skjer med meg? Eller jo! Jeg kjøpte min første BIGBANG cd! Og da snakker jeg ikke om det norske rockebandet, men det koreanske boybandet. Du leste riktig; jeg har Koreafeber^^ Utrolig morsomt å se ansiktsutrykket på fyren bak kassa da jeg, en farang, kjøpe koreansk musikk! Det var i Bangkok, en fantastisk fasinerende by som jeg var et par dager i (for det meste i Siam Paragon, det nyeste , dyreste og største kjøpesenteret). Skulle veldig gjerne sett mer av byen men vel... Det får bli en annen gang:) Pattaya er en turistby. Å dra til Pattaya og si at du har opplevd Thailand er som å dra til Disneyworld og si at du har opplevd USA. Jeg gjorde ikke så mange turistgreier, men var innom Pattaya Floating Market, en kopi av orginalen i Bangkok. Herregud sier jeg bare. Det var så fullt med folk der, jeg finner ikke ord. Du kunne kjøpe alt mulig av suvernirer, det meste får jeg for under halve prisen her i Amnatcharoen. Sånn er det med det meste i Pattaya. Og jeg må bare si at det var utrolig merkelig å se så mange farang på en gang. De var jo overalt jo! Seriøst! Og høysesongen har ikke ordentlig begynt enda. Jeg så Tiffanys Show også. Veldig morsomt med gutter som virkelig ser ut som jenter. Det beste med Pattaya var å være i en by. De har kino der liksom! De har Topshop og Zara og grovt brød i butikken. WOW! Finnes det virkelig ordentlig brød i Thailand? Fant til og med Kavli knekkebrød! Uansett, tilbake i Amnatcahroen var det bare to dager igjen før Molly dro på fredag 22.okt. Nå er hun tilbake i USA og det var utrolig trist å si hade. Hun har betydd så mye for meg, vet ikke om jeg hadde overlevd de første 4 mnd uten henne. Bare en mnd til Yaqing drar også nå, noe jeg gruer meg veldig til. Men denne uka ble Amnat en storby (ironisk...)! Big C har nemlig åpent og nå trenger vi ikke lenger gå til 7 ELEVEN for å kjøpe dagligvarer. I tillegg finnes KFC, MK restaurant, SeEd BookSenter og masse mer der! Så til overskriften: Jeg fryser. Vinteren har kommet, det er noen grader kaldere og det blåser veldig masse. Vinter og vind hører sammen i Thailand har jeg blitt fortalt. Følte behov for å ta på meg en jakke i går kveld og jeg frøs uten å bruke AirCon i natt. Men jeg klager ikke, faktisk er jeg veldig fornøyd:)Var på en festival i Nakhon Phanom forje lørdag, slenger med et par bilder. Skal prøve å oppdatere igjen før november er ferdig.

Hallo:)

Jeg har nå hatt ferie i en og en halv uke. Har tilbragt tiden hjemme i Amnat og gjort stort sett ingenting. Molly, Yaqing og Maren er alle ute og reiser, så jeg har følt meg litt ensom til tider. "Vennene mine" fra skolen har hatt Midterm Exam, noe jeg av innlysende grunner (jeg snakker ikke thai) ikke trengte å være med på. Men i morgen, fredag eller lørdag (skjønner ikke alt de sier) skal familien dra til Pattaya^^ Vertsmors søster bor der. Hun er gift med en svenske så kanskje jeg får snakket litt norsk også! Gleder meg til å se havet igjen for første gang på 3 mnd. For jeg har faktisk vært her i 3mnd nå! Det er oktober og høst (ikke at jeg merker så mye til det) og jeg har hørt snakk om frostnetter hjemme i Norge. Skal innrømme at jeg faktisk savner ulljakker, skjerf og støvletter. Mye annet jeg savner også forresten. Som å gå! Her kjører de (hvertfall min familie) nemlig alltid, uansett om de bare skal 100 meter. De spiser ti ganger så mye mat som de trenger, så lite som de rører på seg. Jeg kommer til trille hjem! Slenger med noen veldig interessante bilder: Yaqing og meg<3<3<3 Dragonfruit (hva heter det på norsk?) er namnam Tomat kan brukes til så mangt... Thaialfabetet et utrolig vanskelig! Oreo shake anyone? Thinglish er veldig underholdende

En aldri så liten oppdatering

Central Plaza Shopping Mall i storbyen Khon Kaen! Namnam<3 Hadde tenkt å laste opp flere bilder, men siden internett bestemte seg for å klikke får det bli en annen dag;) Jeg vet det er lenge siden sist. Har ikke skjedd så veldig mye, men likevel for masse til å ga i detalj. Har fått to thaimassasjer, har vært i byene Roi Et og Khon Kaen, har vært på skolen og jeg har spist mat! Tror jeg må dedikere et innlegg til mat... Jeg har btw blitt kåret til månedens blogg av AFS Norge! Gå inn på www.afs.no om du vil lese nyhetssaken om meg og bloggen min^^ Skal prøve å blogge litt oftere, men jeg kan ikke love noe.